 |
Geitrams - Epilobium angustifolium, Chamerion angustifolium
| Navn | Geitrams, enmørkje |
| Samisk navn | Duottarhorbmá, Horbmá, Rohtohorbmá |
| Latinsk navn | Epilobium angustifolium, Chamerion angustifolium |
| Familie | Mjølkefamilien eller nattlysfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| Frø | Ikke i salg |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Eviggrønn staude som blir ca 1-2 meter høy. Robust plante som sprer seg via jordstengler. Trenger neppe å plantes, men om den dukker opp så fungerer den fint som matplante. Unge skudd på 20-30 cm kan kokes som en grønnsak i 10 minutter. Unge blader og blomster er også spiselige rå, fin i salater. Margen i stengelen har en søt agurkaktig smak og er fin å knaske på litt seinere på sesongen. Forskning indikerer at geitrams har anti prostatakreft egenskaper. Kan spre seg ganske kraftig på kort tid.
Flere steder i Norge en viktig kilde til nektar for honningbier.
Urtekildens Planteleksikon om Geitrams
Formering av geitrams
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Deling: Tuedeles på våren eller høsten.
Skadeinsekter og sykdommer på brennesle
Liten snabelsvermer - Deilephila porcellus: Temmelig vanlig på Sørlandet og Østlandet. Har i senere år spredt seg på Vestlandet og er funnet flere steder i Rogaland. Larven lever som plantespiser på maure (Galium), mjølke (Epilobium) og geitrams.
Stor snabelsvermer - Deilephila elpenor: Vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til traktene rundt Mjøsa. I seinere år har den bredt seg nordover på Vestlandet og er funnet flere steder i Rogaland og Hordaland. Larven lever som plantespiser på geitrams og mjølker.